Søk om bedriftscase til studiet

Gjennom studiet arbeider studentene med reelle utfordringer fra nærings- og samfunnsliv. Under finner du informasjon for bedrifter som lurer på om de vil bidra med case til studiet. 

Over 7 måneder arbeider gruppene intensivt med reelle utfordringer fra samfunns- og næringsliv. Utfordringene kan være alt fra utvikling av nye produkter eller tjenester, bedrifter som ønsker å nå nye segmenter, til redesign av interne prosesser og systemer.

Hvordan får min bedrift case på studiet?
Ta kontakt med oss for å drøfte problemstillingen du kunne tenke deg å søke opptak med, så hjelper vi deg å vurdere hvorvidt den egner seg. Det viktigste for å bli utvalgt som case-eier er intern forankring hos ledelsen for arbeidet, og en vilje i bedriften/organisasjonen for å følge opp arbeidet både underveis og i etterkant.

Vil du pitche et case til studiet?
Ta kontakt via designthinking@drb.no

 

Bedriftscase: NOK 175.000 (casedonasjon)
Bedriftscase + 1 student: NOK 250.000

Merk: Bedrifter vil sende flere studenter på studiet kan få tilbud om grupperabatt. Ta kontakt for mer info.

Har du spørsmål?
Sjekk ut Frequently Asked Questions, eller ta kontakt på designthinking@drb.no

Hva kan din bedrift få ut av å delta med et case?

1. Du får muligheten til å bidra med en viktig programstilling som bedriften din står ovenfor til et tverrfaglig gruppe av dedikerte executive-studenter. Gruppen vil arbeidet på caset over en 7-måneder lang periode med presentajsoner og profesjonell veiledning av ledende Design Thinking-utøvere, -teoretikere og -eksperter.

2. Ved programslutt vil din bedrift motta en faktisk prototype av et produkt, en tjeneste eller en prosess som bygger på kvalitativ innsikt fra dine brukergrupper. Det vil så være opp til din bedrift å bestemme hvorvidt protoypen utarbeides videre for implementering og/eller kommersialisering.

3. Organisasjonen din vil, gjennom kontakt med studentene, bli eksponert for og lære om Design Thinking – som innovasjonsmetodologi, og som verktøy for kulturendring av betydelig verdi innad i din organisasjon.

Hvorfor kaller dere prisen for case «casedonasjon»?

Det er viktig å presisere at dette først og fremst er et studium, og at hovedformålet er undervisning og studentenes læring. Case-eierne kjøper derfor ikke billig konsulentarbeid, de får mulighet til å stille sin innovasjonsutfordring til disposisjon for studentene, og støtter studiet med en symbolsk sum for dette arbeidet. Som case-eier er du ikke garantert resultat, og har ikke anledning til å styre retningen studentene velger å ta i løsningen av caset. (Men alle prosjektene hittil har gitt case-eierne svært interessante og verdifulle resultater.)

Hva er et godt bedriftscase?

Et bedriftscase kan dreie seg om utvikling av nye produkter eller tjenester, kommunikasjonsstrategi eller redesign av en bedrifts interne prosesser. Om du er interessert i å bidra med et case, men ikke vet hvordan det bør formuleres – ikke fortvil – ta kontakt og vi hjelper deg.

Nedenfor ser du eksempler hvordan potensielle caser kan defineres, her fra et fiktivt telekommunikasjonsselskap:

(a) Utvikling av en ny tjeneste: F.eks: «Hvordan kan vi utvikle et nytt dataabonnement spesialtilpasset norske familier som ofte reiser til Sør-Europa?»

(b) Redesign av bedriftens møte med kunden. F.eks: «Hvordan kan vi redesigne måten brukerne våre interegerer med brukerservice (enten på nett eller over telefon) på en måte som snur potensielle frustrasjoner til gode brukeopplevelser?»

(c) Utvikling av en ny kommunikasjonsstrategi og/eller markedsføringskampanje. F.eks: «Hvordan kan vi avmystifisere og forenkle prisstrukturen vår på en måte som gjør den mer brukevennlig og transparant for kundene våre?»

(d) Utvikling av et nytt butikkonsept. F.eks: «Hvordan vil noe tilsvarende Apple Store se ut for fremtidens telekommunikasjonsselskap?»

Formuleringene over er laget for å illustrere hvordan en bedriftsutfordring kan se ut. Det som er viktig å tenke på når du formulerer din bedrifts utfordring er at «Hvordan kan vi...»-spørsmålet bør være relativt bredt, ikke for teknisk, og fokusert på et norsk og/eller europeisk marked. Ideelt sett bør utfordringen være relevant for den generelle bergenske befolkningen, dette fordi studentene skal gjennomføre dybdeintervjuer, etnografiske observasjoner og fordype seg i brukergruppen.
 

Les om tidligere caser

  • Livet etter DT Bergen: Jørn Hammer og Den Lille Gartner

    Livet etter DT Bergen: Jørn Hammer og Den Lille Gartner

    Den lille Gartner gjør det lett for folk å dyrke sin egen mat. Vi tok en prat med daglig leder Jørn Hammer, om hans erfaringer som student og case-eier på DT Bergen

    LES MER
  • Fra rusbehandling til epler i Hardanger – se casene til DT Bergen 2017/18

    Fra rusbehandling til epler i Hardanger – se casene til DT Bergen 2017/18

    24. oktober startet tredje kull ved DT Bergen med 36 studenter fordelt på seks spennende caser

    LES MER
  • Casebeskrivelse DT Bergen #3: Designerens nettverksorganisasjon – Design Region Bergen

    Casebeskrivelse DT Bergen #3: Designerens nettverksorganisasjon – Design Region Bergen

    Doing as we preach! For tredje kull av DT Bergen retter vi lupen mot Design Region Bergen og ønsker å finne ut hvordan organisasjonen kan være mest mulig relevant for medlemmene

    LES MER
  • Casebeskrivelse DT Bergen #3: Raskere inn i behandling - RØST

    Casebeskrivelse DT Bergen #3: Raskere inn i behandling - RØST

    Det er et kjent problem i rusfeltet at brukerne opplever det som vanskelig å komme inn i behandling når de trenger det. Rusfeltet er for mange uoversiktlig og oppleves overveldende og uforståelig. Hvordan kan vi - med utgangspunkt i brukerne - finne løsninger som får de som trenger det raskere inn i behandling?

    LES MER
  • Casebeskrivelse DT Bergen #3: Fremtidens energi og kommunikasjon - BKK

    Casebeskrivelse DT Bergen #3: Fremtidens energi og kommunikasjon - BKK

    Hva vil være viktig for kundene i fremtiden når de skal kjøpe energi og kommunikasjon? Og hva er fremtidens produkter innen energi/kommunikasjon?

    LES MER
  • Casebeskrivelse DT Bergen #3: Merkevaren Hardangerfrukt

    Casebeskrivelse DT Bergen #3: Merkevaren Hardangerfrukt

    Hvordan kan vi fremme kunnskap om Hardanger og Hardangerfrukt i den yngre del av befolkningen?

    LES MER
  • Casebeskrivelse DT Bergen #3: Økologisk frukt og grønt

    Casebeskrivelse DT Bergen #3: Økologisk frukt og grønt

    Markedet for økologiske produkter øker i Norge. Vi som forbrukere vil ha miljøriktige og sunne matvarer – å velge økologiske matvarer er en måte å bidra til å mette dette ønsket. Men utfordringen er at importen av økologiske varer øker, og norske bønder legger ikke om i like stor grad som markedet øker. Kan ideer fra en design thinking prosess løse denne floken?

    LES MER
  • Casebeskrivelse DT Bergen #3: Kliniske studier - BTO

    Casebeskrivelse DT Bergen #3: Kliniske studier - BTO

    "Hvordan re-designe og forbedre pasienten, pårørende og industrien sitt møte med helsevesenet gjennom kliniske studier?"

    LES MER